Hageålen

Hvordan kjenner du igjen hageålen?

Den flekkete hageålen, Heteroconger hassi, er en liten slektning av havålen, i havålfamilien (Congridae). Kroppen er lang, tynn og rund i tverrsnitt, i snitt 14 millimeter i diameter, og blir opptil 40 centimeter lang. Men du ser aldri mer enn en tredjedel av den, resten blir værende i hulen. Grunnfargen er hvit med mengder av små svarte prikker, og tre store svarte flekker skiller seg ut: den første markerer gjelleåpningen og de bitte små brystfinnene, den andre midten av kroppen, og den tredje omkranser gattet. Hodet er kort, med en stor munn tett ved store øyne. Ungene er helt svarte og svært tynne.

Hvordan lever hageålen?

Den lever i Indo-Stillehavet, fra kysten av Øst-Afrika og Rødehavet til Polynesia, og fra Sør-Japan til Ny-Caledonia og det nordvestlige Australia, i vann på 25 til 29 grader. Den lever bare i kolonier, fra noen titalls til flere hundre individer, i skråninger og på sandflater som ligger åpne for strømmen, mellom 15 og 45 meter. Hver ål graver seg en hule og stikker ut omtrent en tredjedel av kroppen, med munnen vendt mot strømmen, for å snappe dyreplankton som driver forbi. I gytetiden rykker hulene nærmere hverandre til partnerne kan berøre hverandre, og hannene forsvarer hunnen sin med iver. Så snart en dykker nærmer seg, trekker den seg ned i hulen.

Hvor og når ser du hageålen?

To av dykkestedene våre har sin egen koloni, som du ser hele året. I Kinasi Pass, på Mafia Island i Tanzania, står de i hundrevis i sanden ved Coral Patches, som båtene sparer til det andre dykket. På Rasdhoo Madivaru, på Maldivene, brer kolonien seg over sandflatene på Madivaru-revet. Begge steder ser du dem på lang avstand, som en eng av gresstrå som alle lener seg samme vei, med strømmen.

Hvordan kommer du nær hageålen?

Hageålen er ufarlig, og IUCN vurderer den som livskraftig. Det eneste vanskelige er å se den på nært hold. Den trekker seg ned i sanden så snart den merker en bevegelse, og dykkeren som kommer svømmende over kolonien, finner bare hull. Gjør som fotografene: nærm deg tett over bunnen, mot strømmen, i etapper, og stopp noen meter unna uten å røre deg. Hodene kommer opp igjen, ett etter ett, og kolonien begynner å spise igjen. Ikke rør sanden, ikke blås bobler over dem, og forlat stedet samme vei som du kom.