Havålen

Hvordan kjenner du igjen havålen?

Havålen, Conger conger, er en ålefisk i havålfamilien (Congridae) og verdens tyngste ål. Kroppen er svært langstrakt og uten skjell, blågrå til svartaktig på ryggen og hvit under buken, med en rad små hvite prikker langs siden. Hodet er nesten kjegleformet, litt flatt, og overkjeven stikker lenger frem enn underkjeven. Tennene er kjegleformede og sitter i rader i kjevene. Den har godt utviklede brystfinner, ingen bukfinner, og den lange rygg- og gattfinnen møtes bak uten noen tydelig halefinne. De voksne måler oftest 1 meter for hannene og 1,50 meter for hunnene, og de største blir 3 meter og 110 kilo. Sammenlignet med murenen kjenner du den igjen på det kjegleformede hodet, brystfinnene og den ensfargede drakten.

Hvordan lever havålen?

Den lever fra Norge og Island til Senegal, i Nordsjøen, Middelhavet og Svartehavet, på stein- og sandbunn på kontinentalsokkelen, fra tidevannssonen ned til 500 meter og dypere. Unge havål holder seg nær kysten, de voksne søker ut på dypere vann. Om dagen ligger den i et hull i fjellet eller i et vrak, med hodet i åpningen. Om natten går den ut og jakter, et grådig rovdyr som tar fisk, blekksprut og krepsdyr, og som ikke forsmår død fisk. Formeringen er enestående: mellom 5 og 15 år, når den har nådd rundt 1,20 meter som hann og 2 meter som hunn, forandrer kroppen seg, og den drar for å gyte mellom Azorene og Gibraltar, på 3 000 til 4 000 meters dyp. Der legger hunnen 3 til 8 millioner egg, og begge kjønn dør etter gytingen. Larvene driver inn mot kystfarvannene før de vokser opp.

Hvor og når ser du havålen?

Vrakene i Middelhavet er de beste stedene, og der er den hele året. På Liban-vraket utenfor Marseille holder den til i krokene i maskinrommet og kjelene. På Rubis-vraket ved Cavalaire finner du den i åpningene i tårnet og skroget. Ved La Gabinière, i nasjonalparken Port-Cros, deler den hullene i veggen med middelhavsmurenene. På Azorene, ved Madalena-holmene utenfor Pico, gjemmer den seg i sprekkene i den vulkanske tuffen, sammen med svarte og brune murener. Du leter etter den med lykt: et grått hode i åpningen av et hull, det runde øyet, og kroppen du aner i skyggen.

Er havålen farlig?

Havålen angriper ikke dykkere: ulykker er svært sjeldne og kommer etter at den er blitt forstyrret, en hånd i hullet, et skadet dyr eller et dyr som fôres. Men kjevene er kraftige, bittet går dypt, og fiskere som hekter den av, mister av og til en finger. En stor havål i den trange plassen i en korridor er også en grunn til å holde avstand. IUCN vurderer arten som livskraftig. I Frankrike er minstemålet satt til 60 centimeter.