Mobularokken

Hvordan kjenner du igjen mobularokken?

Mobularokken på Azorene er Mobula tarapacana, den chilenske djevelrokken, også kalt sigdfinnet djevelrokke. Skiven måler 2 til 2,50 meter i vingespenn hos voksne hanner, 2,70 til 2,80 meter hos hunnene og opptil 3,70 meter for de største, og vekten når 350 kilo. Ryggen er olivengrønn til brun, buken hvit til lysegrå; vingespissene er tydelig bøyd bakover, som en sigd, og ryggfinnen er ensfarget, uten hvit spiss. Halen er kort og stiv, kortere enn skiven er bred. To sammenrullede hodefinner rammer inn en endestilt munn. Du skiller den fra den oseaniske mantaen, som er mye større, på størrelsen og de sigdformede vingene, og fra Mobula mobular på at den mangler det mørke båndet over hodet og den lange halen med pigg.

Hvordan lever mobularokken?

Det er en rokke fra åpent hav, pelagisk og noen ganger kystnær, i tropiske, subtropiske og tempererte farvann i alle de tre verdenshavene. Den filtrerer plankton, små krepsdyr og små fisker gjennom gjelleplatene. Den er en av havets dypeste dykkere: sendere har registrert dykk til 1 896 meter, i trinn på en til halvannen time, og dykk ned til 1 000 meter som varte i elleve timer. Et nett av blodårer, retia mirabilia, varmer hjernen i det kalde vannet, og den tilbringer minst en time nær overflaten før og etter hvert dykk. Formeringen er langsom: én unge per kull, med en skive på 1,05 til 1,40 meter ved fødselen, og en generasjonstid på nesten tretten år.

Hvor og når ser du mobularokken på Azorene?

Resten av året lever den alene, men om sommeren samles den på sjøfjellene i øygruppen for å spise, bli rengjort og kurtisere: på Princess Alice-banken, 45 nautiske mil fra Faial, og på Ambrósio, nord for Santa Maria, fra slutten av juni til midten av oktober, med en topp i august og september. Gruppene teller fra tre til femti individer og mer. På Ambrósio er tolv til sytten rokker normalt, og førti til femti dukker jevnlig opp, i spiral oppover langs bøyetauet hvert femtende til tjuende minutt. Den passerer også over Dollabarat og grunnene i Faial-Pico-kanalen. Du ser den både på dykk og når du snorkler, siden den kommer helt opp til overflaten.

Er mobularokken truet?

Mobula tarapacana fiskes for gjelleplatene, som selges til tradisjonell medisin i Asia, og havner i garn og på langline. Bestanden har gått ned med 50 til 79 % over tre generasjoner: IUCN klassifiserer den nå som kritisk truet, etter å ha klassifisert den som sterkt truet i 2019. Den er oppført i CITES vedlegg II siden 2016 og i konvensjonen om trekkende arter siden 2014. På Azorene identifiserer prosjektet Manta Catalog Azores hvert individ etter flekkene på buken, ut fra dykkernes bilder, for å forstå hvor, når og hvorfor rokkene samles på sjøfjellene.