Svarttipp-revhaien

Hvordan kjenner du igjen svarttipp-revhaien?

Svarttipp-revhaien er en hai av beskjeden størrelse: i snitt 1,60 meter, sjelden over 1,80 meter, høyst 2 meter, og 13,6 kilo for den tyngste som er registrert. Hunnene er større enn hannene. Ryggen er lys brungrå og buken hvit, med et hvitt bånd langs sidene. Alle finnene har en svart tupp kantet av en lysere stripe, svært tydelig på den første ryggfinnen og den nedre halefliken: det er kjennemerket, synlig så snart den passerer under overflaten. Snuten er kort, bred og avrundet, og øynene er ovale og ganske store. Du forveksler den ikke med den grå revhaien, som har en bred svart kant på halefinnen og ikke bare en tupp.

Hvordan lever svarttipp-revhaien?

Dette er haien på grunt kystvann i hele det tropiske Indo-Stillehavet, fra Sør-Afrika og Rødehavet til Sørøst-Asia, Nord-Australia, Ny-Caledonia og øyene i Stillehavet, Polynesia og Hawaii medregnet. Via Suezkanalen har den også slått seg ned i det østlige Middelhavet. Du finner den oftest noen få meter ned, på revflater, i laguner og over sandbunn, noen ganger i elvemunninger og til og med i ferskvann, på Madagaskar og i Malaysia. Den går sjelden dypt, høyst 75 meter. Ungene vokser opp på sandgrunner og i mangroven. Den er rask og aktiv, alene eller i små grupper, patruljerer stadig langs revkanten og er mer aktiv om natten enn om dagen. Den er også stedfast: leveområdet, omtrent en halv kvadratkilometer, er blant de minste hos noen hai, og samme individ blir værende på samme sted i årevis. Den spiser små beinfisker som multer, groupere, trevallyer, leppefisker og kirurgfisker, dessuten akkar, blekkspruter og krepsdyr, og av og til en sjøslange eller en fugleunge som har falt i vannet. Grupper er sett drive multestimer inn mot land. Arten er vivipar: drektigheten varer 7 til 9 måneder i Nord-Australia og 10 til 11 måneder i Indiahavet og på øyene i Stillehavet, og kullet teller 2 til 5 unger, oftest fire, som er 40 til 50 centimeter ved fødselen. Hannene blir kjønnsmodne ved 95 til 105 centimeter, hunnene ved 97 til 110.

Hvor og når ser du svarttipp-revhaien?

På dykkestedene våre er den en hai du treffer i forbifarten, ikke en du har avtale med. I Thailand følger den kanten av blokkene på Koh Tachai Pinnacle fra oktober til mai, når parken er åpen. På Bali er den sjelden å se utenfor akterenden av USAT Liberty-vraket. Ved Bunaken passerer svarttipp-revhaier ute i det blå utenfor Lekuan-veggene, sammen med ørneskatene. I Komodo ses den hele året ved Castle Rock, side om side med hvittipp-revhaien, som er nesten garantert der. På Filippinene har Apo Island den sammen med hvittipp-revhaien ved Mamsa Point og Rock Point, hele året og uten tydelig sesong. Overalt leter du etter den nær overflaten og langs kanten av revflaten, der den lever.

Er svarttipp-revhaien truet?

Svarttipp-revhaien har vært klassifisert som sårbar på IUCNs rødliste siden 2020. Arten er fortsatt utbredt og vanlig, men formerer seg sakte og har gått tilbake i flere overfiskede områder. Den fanges for kjøttet, leveroljen og finnene, uten å være et viktig kommersielt mål. Overfor mennesker er den sky og lett å skremme. Noen titalls bitt er registrert i verden, ingen dødelige, nesten alle i bein eller føtter på folk som går på grunt vann og blir tatt for bytte. Agn gjør den dristigere, og den truer av og til undervannsjegere. På dykk lar du den komme til deg, fôrer den ikke og holder føttene i ro på revflaten.