Crystal Bay

Hvilken månefisk ser du i Crystal Bay?

Månefisken på Nusa Penida er ikke Mola mola fra oppslagsverkene, men Mola alexandrini, månefisken med pukkel, som du kjenner igjen på kulen i pannen og på haka og på den avrundede clavusen, finnen som fungerer som hale. Det er verdens tyngste beinfisk: et eksemplar på 3,25 m og 2 744 kilo ble veid på Azorene i 2021. Den lever langt til havs og på dypt vann, i vann på 17 til 25 °C, og det er det kalde vannet fra den sørlige vinteren som fører den inn mot revene på Nusa Penida. Der kommer den opp for å bli renset av vimpelfiskene, og noen ganger varmer den seg i overflaten, liggende på siden. Det indonesiske havdepartementet har tatt den inn i en vernplan, og det marine verneområdet på Nusa Penida har innført atferdsregler som sentrene håndhever.

Hvordan foregår møtet med månefisken i Crystal Bay?

Guiden tar gruppen ned langs veggen til stasjonen, mellom 18 og 30 m, og får alle til å legge seg lavt, inntil revet, unna blokkene. Månefisken kommer sakte opp fra dypet og legger seg over stasjonen; vimpelfiskene stiger opp for å rense den. Regelen er å vente til den har ligget stille i ett minutt før du nærmer deg, holde 3 m avstand, aldri sperre veien nedover for den eller svømme over den, og la blitsen være av. Kommer den nærmere, rører du deg ikke; svømmer den bort, følger du ikke etter. Et møte varer noen minutter, noen ganger et kvarter når ingen forstyrrer den, og på dette dypet er det til slutt kulden som avgjør når dykket er over.

Hvordan kombinerer du Crystal Bay med Manta Point og Lembongan?

Den klassiske dagsturen fra Bali tar Crystal Bay og så Manta Point, på sørvestspissen av Nusa Penida: en rensestasjon på sandbunn der revmantaene sirkler hele året, grunnere enn 15 m, noen ganger sju eller åtte samtidig, sammen med skilpadder, ammehaier og piggrokker. Sjøen er noen ganger for grov der, og da bytter sentrene til Manta Bay, som ligger mer i ly, på høyst 12 m. Det tredje dykket tar du på Nusa Lembongan eller på nordkysten av Penida, ved Toyapakeh, Pura Ped eller Buyuk, varmere og roligere korallskråninger der en månefisk eller en rokke fortsatt kan passere av og til.