Lembehstredet

Hvorfor er sanden svart i Lembehstredet?

Stredet er omgitt av vulkaner, med Tongkoko nord for Bitung som den største, og bunnen består av asken deres: fin, svart sand som suger opp lyset, og der hvert dyr trer fram når du vet hvordan du skal se. Det finnes ikke noe stort rev som gir livet ly, så det har tilpasset seg den nakne bunnen: ekstrem kamuflasje, huler, mimikk, gift og varselfarger. Det var hit de første ekspedisjonene av makrofotografer kom på 1990-tallet, for nakensneglene, og her ble muck-dykking, dykking i mudderet, en egen disiplin. I dag ligger resortene tett på begge sider, og guidene, trent til å lete heller enn å vise fram et rev, er stedets egentlige rikdom.

Hvordan ser en dykkedag i Lembehstredet ut?

Båten drar etter frokost for to morgendykk på to steder, noen minutter fra resorten, og kommer tilbake til lunsj. Du dykker på rekke bak guiden, oftest grunnere enn 15 m, og stopper ved hvert dyr guiden peker på: en froskefisk på en svamp, en blekksprut i hullet sitt, en reke i en anemone, en nålefisk i en fjærstjerne. Om ettermiddagen blir det et tredje dykk, og i skumringen mandarindykket: du legger deg foran en haug med korallrester og venter, med dempet lykt, til mandarinfiskene stiger opp og danser parvis. Om natten får de samme stedene nye beboere: sepiaer, blekkspruter, krabber, reker og sovende fisk, og korallene lyser fluorescerende under en blå lykt.

Hvordan fotograferer du makro i Lembehstredet?

Lembeh er et makroreisemål, og fotografene kommer for fem dager eller mer. Et makroobjektiv på 60 eller 100 mm, en blits med diffusor, en fokuslykt og, for de minste motivene, en nærlinse er nok. Når sikten er dårlig, jobber du så nær motivet som mulig for å få færre partikler i lyset. Du unngår å virvle opp bunnen, du rører og flytter ingenting, og du deler motivet: guidene lar dykkerne bytte på foran hvert dyr. Til video gir et kontinuerlig lys og langsomme bevegelser bedre resultater enn en rask tilnærming som får blekkspruten til å trekke seg inn i hullet.