Manuelita

Hvor ligger Manuelita, ved innløpet til Chatham Bay?

Manuelita er en liten steinholme 150 m fra nordøstkysten av Cocos Island, ved innløpet til Chatham Bay, en av bare to tillatte ankringsplasser i parken. Det var her George Vancouver kastet anker i 1795, og det er her safaribåtene ligger om natten i dag, 36 timer fra kysten av Costa Rica. Cocos Island, 23,85 kvadratkilometer med skog og basalt, er det eneste landet over havflaten på Cocosplaten. Øya har vært nasjonalpark siden 1978 og på verdensarvlisten siden 1997, og den har ingen andre innbyggere enn parkvokterne. For dykkere er Manuelita på en gang inngangsporten, nattdykkestedet og reservedykket når sjøen stenger stedene lenger ute.

Hva ser du i den indre hagen og på den ytre skråningen ved Manuelita?

På øysiden ligger den indre hagen: en bunn av koraller og blokker som skrår svakt fra 5 til 21 m, nesten uten strøm. Her justerer du blyet, leter etter froskefisker på blokkene, teller hvittipphaiene som sover under overhengene, og møter karetter og marmorerte piggrokker. På havsiden faller den ytre skråningen i store blokker ned til 35 m. Strømmen er tydelig, og rensestasjonene trekker til seg hammerhaier og silkehaier, med en stim storøyd trevally som sirkler på stedet. Du dykker her som på Dirty Rock: inntil en blokk, med front mot strømmen, uten å svømme mot haiene, og så oppstigning under signalbøye. Svarttipphaier, ørneskater og, en sjelden gang, en oseanisk manta eller en tigerhai fullfører lista.

Hvordan er nattdykket med hvittipphaiene ved Manuelita?

Nattdykket foregår i den indre hagen, mellom 9 og 14 m. Så snart lyktene tennes, samles hvittipphaiene, sky om dagen, i titalls og jakter i flokk. De gjennomsøker sprekkene, smyger seg under blokkene og kjemper om fisken som en lyskjegle nettopp har truffet, og svarte trevally utnytter kaoset. Alt skjer i høyde med svømmeføttene, og haiene streifer dykkerne uten å bry seg om dem. Dere holder dere samlet, du retter lykta mot bunnen, unngår å lyse på en enslig fisk og har med en reservelykt. Det er dykket ingen glemmer på Cocos, og et av de få på øya uten strøm og uten stor dybde.